Refleksjonsbaserte lærarmapper

Problemstilling

«En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, instruktører og medelever er en viktig del av læringsprosessen, … Det er derfor avgjørende at lærerne har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, …»

(Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, 30. januar 2007)

Kor vidt og i tilfelle korleis kan ein ved hjelp av ulike former for refleksjonsbaserte mapper styrkje lærarane og lærarstudentane sin vurderingskompetanse sett i lys av måla for Kunnskapsløftet?

Prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (Prosjekt id. 182883/S20).
Prosjektperiode: 01.11.2007-31.03.2010, sluttrapport
Research Council project database: link

Føremål

Prosjektet var både knytt til allmennlærarutdanninga ved HSH og til ein skuleutviklingsprosess på to Stord-skular der målet var å betre læringsvilkåra for elevane gjennom å styrkje vurderingskompetansen til dei involverte lærarane og lærarstudentane. Refleksjonsbaserte mapper var sentrale reiskap i denne prosessen.

Plassering i forskingsfeltet

Vår posisjonering innan forskingsfeltet kunne nærare spesifiserast som «Mappebasert læring og vurdering». Vi har spesielt fokusert på digitale lærings- og vurderingsmapper i relasjon til konteksten grunnskule og lærarutdanning, med eit sosiokulturelt læringsperspektiv som overordna teoretisk bakteppe.

Aksjonsforsking som metodisk grunnlag

Prosjektet introduserte ein pedagogisk reiskap, refleksjonsbaserte mapper, og siktemålet var å finne ut om, og eventuelt i kva grad, bruk av slike mapper kan bidra til at lærarar og lærarstudentar kan utvikle betre kompetanse i:

  • didaktisk vurdering
  • elevvurdering
  • systemvurdering

Forskingskontekst

To barneskular på Stord:

Fullstendig prosjektbeskrivelse ligg her: norsk versjon / english version

Forskingsteam

  • Knut Steinar Engelsen, 1. amanuensis i pedagogisk informasjonsvitskap, dr.polit. Fungerte som prosjektleiar i ein postdoc stilling i prosjektet.
  • Kari Smith, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Deltok i prosjektet som fagleg og metodisk rettleiar.
  • Bjørn Meling var tilsatt som forskar i prosjektet.
  • Tord Eide, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen Stord/Haugesund. Deltok som forskar i prosjektet.
  • Elisabeth L. Sørdal, høgskulelektor i pedagogikk. Deltok som forskar i prosjektet.
  • Anne Kristin Rønsen, stipendiat i prosjektet.

Kontakt

E-post: rlm@hsh.no

Education, curricula & technology (ECT)

The field of ICT in education generally and in curricula in particular, while being intensively studied, is still in a state of confusion. The results of research so far suggest that ICT in principle either is a marginal, although expensive, addition to education or its effects are still not well understood. Given the cost of ICT in education and the highexpectations associated with it, this situation needs to be addressed by more educational research.

Research project financed by the Norwegian Research Council (182632/V10). Institution based strategic project.
Research Council project database: link
Project period: 01.09.2007-31.12.2010

Overall research questions

  • Based on the principles of interactivity and differentiality, how can ICT in its various forms and in different subject matter areas be made to contribute to the design of effective learning environments?
  • Based on the principle of activity activation, what kinds of unique learning activities can ICT be made to activate or bypass?
  • What are some major individual differences with which ICT usages interact such that a deeper conceptual understanding of ICT’s roles in learning can be reached?
  • What are some unique learning goals that the use of ICT in different subject matter areas can attain? With whom? Under what conditions?

Specific Studies

  • Identifying «best practices» of ICT usage
  • Digital Arenas in Music Education (DAME); Framing artistic and educational learning and practice?
  • ICT in the service of intercultural understanding
  • ICT in the world of textual communication: Developing novel competence

Methodology

  • Qualitative methodologies
  • Formative and design-based research
  • Curriculum analysis and development

Partners

  • Stord/Haugesund University College (coordinating institution)
  • Tromsø University College
  • Haifa University
  • University of Illinois

Contact information

Project leader, associate professor/Professor, Lars Vavik, HSH

Digitale objekts plass i barns sosiale og språklege danning i barnehagen (DIGOB)

Prosjektet fokuserte på bruk av digital teknologi i barnehagen. På den eine sida er dette eit felt som får stor merksemd i planverk og styringsdokument. På den andre sida er det eit område som er underrepresentert i nasjonal og internasjonal forskingslitteratur. Det er difor stort behov for oppdatert forsking.

Prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (prosjekt id. 187576/S20).
Research Council project database: link
Prosjektperiode: 01.03.2008-31.03.2011

Føremål

Utvikle ny forskingsbasert kunnskap om digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen.

Problemstilling

Det er stor interesse for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen, og IKT er formelt introdusert overfor barnehagen blant anna gjennom ulike formuleringar i Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Dette trass det faktum at det finns lite norsk forsking på området.

Difor har det vore viktig å skaffa fram systematisk kunnskap om korleis digitale verktøy grip inn i barnehagen si verksemd, både når det gjeld barns språklege praksis, leikaktivitet og læring elles. Internasjonal forsking tyder på at dataspela har fått ein sentral plass i barnehagane, utan at dei vaksne nødvendigvis er veldig aktive i samhandling knytt til datamaskinen (Ljung-Djarf, 2002, 2004). Difor har det vore viktig å få innsyn i korleis barn forstår og tolkar spel, korleis dei tileignar seg ein multimodal kompetanse i møte med eit medium og ein ny teksttype innanfor barnekulturen der ulike semiotiske system spelar saman, og korleis dei eventuelt oppfattar kunnskap når denne er forankra i spel-konteksten.

Spørsmåla har vore: Kven tek initiativ til kommunikasjonen omkring digital teknologi, og kven definerer dialogen og språket? Kva er innhaldet i interaksjonen omkring digital teknologi og korleis føregår leiken og aktivitetane? Kva slags leik førekjem, og kva slags spel blir brukt? I kva grad bidreg teknologien til inkludering, eventuelt til ekskludering? Korleis arbeider barnehagepersonalet i det heile tatt med barns språklege utvikling?

Delstudier

Prosjektet har vore delt inn i to tematiske hovudområde:

Tema 1
Digitale spel, språk og samhandling. I denne samanhengen har det vore interessant og aktuelt å undersøkja korleis IKT-objekt som digitale spel vert brukt i barnehagen.

Tema 2
Roller og inklusjon i barn-barn og barn-vaksen samspel der digital multimedial teknologi inngår i samspelet. Her ønskte vi å utvikla nyansert kunnskap om alle barns utbytte av digital teknologi i dagens norske barnehagar.

Fullstendig prosjektbeskrivelse ligg her: norsk versjon / english version

Plassering i forskingsfeltet

I høve til NFRs utlysing har vore vårt forskingsfelt plassert innanfor Område 1 i utlysinga: Barnehagens innhald og barns læring og utvikling. Her etterspurde utlysinga forsking på ei rekke felt. Det overordna og samlande temaet i vårt prosjekt var digitale objekts plass i barns sosiale og språklege danning. I høve til dette temaet har vi konsentrert oss om følgjande to aspekt:

  • Forsking som undersøker språkbruk og språklæring, så vel som språkets betyding i de sosiale samanhengane barnet er en del av. Vi ønskte å relatera dette forskingsområdet til bruk av digital teknologi gjennom å studera barns språklege erfaring, praksis og samhandling omkring digitale spel.
  • Viten om kva for ein tyding barnehageopphaldet har for barn med nedsett funksjonsevne, og korleis det påverkar barnehagen som sosialt fellesskap. I høve til dette ønskte vi å fokusera på roller og inklusjon i barn-barn og barn-vaksen-samhandling, der digital multimedial teknologi inngår i samspelet.

Rapportar/publikasjonar

Forskingsteam

HSH
Førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen, prosjektleiar
Stipendiat Vigdis Vangsnes
Førstelektor Nils Tore Økland
Stipendiat Margrethe Jernes

Eksterne deltakarar/samarbeidspartnarar
Professor Lydia Plowman, University of Sterling, Inst. of Education
Ass Prof. Dr. Christine Stephen, Univerity of Sterling, Inst. of Education
Førsteamanuensis Marit Alvestad, Universitetet i Stavanger

Kontakt

Prosjektleiar, Knut Steinar Engelsen

Improvisation in teacher education (IMTE)

Curricula and practice in dynamic interplay

Finansiert av Norges Forskningsråd (ref 221058).
Research Council project database: lenke
Prosjektperiode: 01.12.2012 – 31.03.2016

For meir informasjon, sjå prosjektsida: http://prosjektsider.hsh.no/imte

Activities
Rommetveit summer school 2015, June 9th-12th: «The Art and Science of Improvisation in Education»
Link: prosjektsider.hsh.no/r15/

Learning in the 21st century

Capitalizing on students strengths – Compensating for desired capabilities (L-21)

Finansiert av Norges Forskningsråd (ref. 218245).
Research Council project database: lenke
Prosjektperiode: 01.05.2012 – 30.04.2016.
Poster: pdf

For meir informasjon, sjå prosjektsida: http://prosjektsider.hsh.no/l21

Kontakt

Prosjektleder Eyvind Elstad

Lærar for ein dag

Responsive teaching and student learning

The impact of teachers feedback practice on students outcome in Mathematics (RespMath)

Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda. Finansiert av Norges Forskningsråd, FINNUT.

Prosjektleiar: Professor Knut Steinar Engelsen, HSH

Forskingsleiar: Professor Kari Smith, UiB

Finansiert av Norges Forskningsråd (ref. 237942/H20).
Prosjektperiode: 01.12.2014-31.03.2018
Poster
Research Council project database

For meir informasjon, sjå prosjektsida: http://prosjektsider.hsh.no/respmath/